Krypter Tekst
Et online tekstkrypteringsverktøy som tilbyr MD5, SHA, AES dekryptering og AES kryptering funksjoner.
Betydningen av datakryptering
Datakryptering kan forbedre datasikkerheten, slik at selv om dataene blir stjålet, kan hackere ikke direkte få tilgang til dataene, og dermed redusere risikoen for datalekkasje og tap.
MD5 krypteringsalgoritme
MD5-kryptering er en vanlig hash-funksjon for komprimering av informasjon av hvilken som helst lengde til 128 bits (16 byte) data. Den ble designet av den amerikanske kryptografen Ron Rivest i 1991 og har blitt en av de mye brukte krypteringsalgoritmene.
Kjerneideen bak MD5-algoritmen er å konvertere de opprinnelige dataene til en informasjonsfordøyelse med fast lengde gjennom flere hash-operasjoner. Spesifikke trinn er som følger:
Polstring av data: fyll de opprinnelige dataene slik at lengden er 448 modulo 512, det vil si n * 512 + 448, der n er et ikke-negativt heltall.
Legg til lengde: Legg til en 64-bit lengdeverdi på slutten av de polstrede dataene, som indikerer lengden på de opprinnelige dataene. Fordi MD5-algoritmen bare støtter inndata som ikke overstiger 2^64, må lengdeverdien uttrykkes i 64 bit.
Initialiser variabler: definer fire 32-bit registre A, B, C, D og en 64-bit konstantmatrise T.
Behandling av pakke-data: Del de fylte dataene inn i 512-bit pakker, og behandle en pakke om gangen. For hver gruppe utføres 4 runder med sykluser, og hver syklus inkluderer 4 trinn: F, G, H, I.
a. F-funksjon: De tre registrene B, C og D brukes som inndata, og det genereres en 32-biters resultat etter en rekke bitoperasjoner og ikke-lineære funksjoner.
b. G-funksjon: De tre registrene C, D og A brukes som inndata, og det genereres en 32-biters resultat etter en rekke bitoperasjoner og ikke-lineære funksjoner.
c. H-funksjon: De tre registrene D, A og B brukes som inndata, og det genereres en 32-biters resultat etter en rekke bitoperasjoner og ikke-lineære funksjoner.
d. I-funksjon: tar de tre registrene C, B og A som inndata, og produserer et 32-biters resultat etter en rekke bitoperasjoner og ikke-lineære funksjoner.
Kombinerte resultater: Resultatene fra de fire registrene blir satt sammen i rekkefølge for å få en 128-bit hashverdi.
Gjennom de ovennevnte trinnene kan MD5-algoritmen komprimere data av hvilken som helst lengde til en 128-bit hashverdi, som er ugjendrivelig og unik. Derfor brukes MD5-kryptering mye innen dataintegritetskontroll, digital signatur, passordbeskyttelse osv. Men siden MD5-algoritmen har sikkerhetssvakheter og er sårbar for kollisjonsangrep og forhåndsbildeangrep, er det nødvendig å bruke en mer sikker krypteringsalgoritme i scenarier med høye sikkerhetskrav.
SHA krypteringsalgoritme
SHA (Secure Hash Algorithm) er en krypteringsalgoritme som kan konvertere data (meldinger) av vilkårlig lengde til faste hashverdier, og brukes vanligvis for å sikre dataintegritet og sikkerhet. SHA-algoritmen ble utviklet av den amerikanske National Security Agency (NSA), og det finnes for tiden flere versjoner, de mer populære er SHA-1, SHA-2 og SHA-3.
SHA-1 (Secure Hash Algorithm 1) er en av de tidligste mye brukte versjonene av SHA-algoritmen, som konverterer en melding av hvilken som helst lengde til en 160-bit hashverdi. SHA-2 inkluderer fire varianter av SHA-224, SHA-256, SHA-384 og SHA-512, som konverterer meldinger til 224-bit, 256-bit, 384-bit og 512-bit hashverdier, henholdsvis. SHA-3 er den nyeste versjonen av SHA-algoritmen, som konverterer meldinger til faste hashverdier. I motsetning til SHA-2 er designen av SHA-3-algoritmen basert på Keccak-algoritmen.Krypteringsprinsippet for SHA-algoritmen kan kort oppsummeres som følger:1. Dataforbehandling (Polstring): SHA-algoritmen polstrer først inndataene for å oppfylle kravene til algoritmen. Den spesifikke fyllingsmetoden er relatert til algoritmeversjonen.2. Initielle hashverdier: SHA-algoritmen setter en fast initial hashverdi som en konstant.3. Meldingsgruppering: SHA-algoritmen deler inndataene inn i flere faste meldingsblokker (512-bit). Etter at hver meldingsblokk har gjennomgått en rekke beregninger, vil en 256-bit hashverdi bli oppnådd.4. Iterativ beregning av hashverdi: SHA-algoritmen vil bruke hashverdien til forrige meldingsblokk som inndata for neste meldingsblokk, og utføre iterativ beregning til hashverdiene til alle meldingsblokkene er beregnet.5. Utgang: SHA-algoritmen kombinerer til slutt hashverdiene til alle meldingsblokkene for å generere en endelig hashverdi som utgang.Siden lengden på hashverdien til SHA-algoritmen er fast og veldig stor, har SHA-algoritmen høy sikkerhet og irreversibilitet, og kan brukes til datavalidering, digital signatur og andre sikkerhetsapplikasjoner.
AES krypteringsalgoritme
AES (Advanced Encryption Standard) er en avansert krypteringsstandard, også kjent som Rijndael-algoritmen, og er en av de mest brukte symmetriske krypteringsalgoritmene i dag. AES-krypteringsalgoritmen bruker samme nøkkel til å kryptere og dekryptere data, og klassifiseres derfor som en symmetrisk krypteringsalgoritme.
Prinsippet for AES-kryptering kan kort oppsummeres som følger:
1. Nøkkelutvidelse: AES-algoritmen trenger først å utvide inngangsnøkkelen til en stor nøkkelmatrise, som brukes til etterfølgende krypterings- og dekrypteringsoperasjoner.
2. Initial round (Initial Round): AES-algoritmen utfører en rekke forbehandlinger på inndataene, inkludert oppdeling av inndataene, tillegging av runde nøkler, bytte av byte og radskifting.
3. Runder: AES-algoritmen bruker flere runder med iterasjoner for krypteringsoperasjoner, og hver runde med iterasjoner inkluderer fire trinn: bytte av byte, radskifting, kolonneforvirring og tillegging av runde nøkler.
4. Siste runde: AES-algoritmen utfører spesiell behandling på den siste datablokken, inkludert bytte av byte, radskifting og tillegging av runde nøkler.
5. Utgang: AES-algoritmen gir ut kryptert datablokk som kryptertekst, og dekrypteringsoperasjonen legger krypterteksten inn i AES-algoritmen for dekryptering.
I AES-algoritmen er krypterings- og dekrypteringsoperasjonene reversible, og de krypterte dataene kan dekrypteres ved hjelp av samme nøkkel. AES-algoritmen gir tre nøkkelstørrelser: 128 bit, 192 bit og 256 bit. Jo lengre nøkkelstørrelsen er, jo høyere er sikkerheten til algoritmen.
AES-algoritmen har høy sikkerhet og effektivitet, og brukes mye i forskjellige sikkerhetsscenarioer, som kryptert datatransmisjon, kryptert filoppbevaring, digital signatur, osv.
AES dekrypteringsalgoritme
Algoritmen for å dekryptere AES-krypterte data er den samme som krypteringsalgoritmen, bortsett fra at nøkkelen brukes annerledes.
Her er trinnene for å dekryptere AES-krypterte data ved hjelp av nøkkelen:
1. Få AES-krypterte data og nøkkel.
2. Gruppér nøkler etter nøkkelstørrelse, for eksempel vil en 128-bit nøkkel bli delt inn i fire 32-bit ord.
3. Bestem antall runder som kreves basert på nøkkelstørrelsen. For eksempel krever en 128-bit nøkkel 10 runder, en 192-bit nøkkel krever 12 runder, og en 256-bit nøkkel krever 14 runder.
4. Bruk nøkkelen til å dekryptere krypterte data. Dekrypteringsprosessen inkluderer flere trinn, de viktigste av disse er runde nøkkeladdisjon, bytte av byte, radforskyvning og kolonneobfuskering.
5. Gjenta dekrypteringsprosessen i flere runder.
6. Utfør en endelig runde med dekryptering, men utelat trinnet med kolonneobfuskering.
7. Til slutt blir dekrypterte data oppnådd.
Det skal bemerkes at nøkkelstørrelsen som brukes av AES-krypteringsalgoritmen, må være enten 128 bit, 192 bit eller 256 bit. Derfor må en nøkkel med samme lengde som krypteringsalgoritmen brukes når du bruker AES-dekrypteringsalgoritmen for å dekryptere dataene riktig.
Filstørrelsen overstiger grensen.
Du kan ikke laste opp flere filer.